Ute var himmelen blågrå, gryningens mørke kjole dandert med strimer av dis. Bakken var våt, og luften bar med seg et minne om regnet som jeg nå husket hadde trippet inn som en gjest i natten og vekket meg med sine taslende skritt, for så å gli sømløst inn i drømmen min da jeg sovnet igjen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Kari ElisabethTonesen81RonnyTor Arne DahlKirsten LundPiippokattaCathrine PedersenEivind  VaksvikÅsmund ÅdnøyBirkaBerit B LieLabbelineJohn LarsenHeidi Nicoline ErtnæsLailaTone HLene AndresenTorill RevheimAnne-Stine Ruud HusevågMarit MogstadHilde H HelsethTove Obrestad WøienIngeborgRufsetufsaLiv-Torill AustgulenSynnøve H HoelBjørn SturødReadninggirl30EvaBjørg L.Ellen E. MartolBeathe SolbergNinaAnne Berit GrønbechKjersti STore HalsaIngeborg GToveMathiasDolly Duck