Vi har til nå omtalt de nye stedene vi finner på nettet, som virtuelle, eller kunstige, men det Calvino gjør i sin roman [Usynlige byer], er å vise at det virtuelle er like virkelig som alt annet vi kaller virkelig. Disse byene er ikke en annen verden, de er den samme verdenen som vi beveger oss rundt i ellers, de er en utvidelse av verden.
(...)
Til sjuende og sist medfører dette en oppvurdering av all fiksjon, inkludert Italo Calvinos Usynlige byer: En roman åpner ikke for en annen verden. En roman åpner for mer verden.