Bokelskere.no

Daniel var den eldste av min fars brødre. Han drev et vertshus i Örebro. Han var storvokst og rødmusset, høyrøstet og jovial. Besøkene hos onkel Daniel var barndommens høydepunkter for meg , et streif av godt liv. Men han var uforsiktig med penger og døde bitter, fattig og for fyllet.
Portrettets distré penselstrøk fremstår for meg som egenartet kongeniale. Ikke engang portrettmaleren fant det umaken verd å vie onkel Daniel særlig oppmerksomhet.
I hele sitt liv var han den som trakk opp flaskene et sted i bakgrunnen og ropte en morsomhet som fikk stemningen til å stige rundt bordet.