Laila siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 176)
16:20, 3. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Gjennom å begrense sin kontekst oppnår man normalitet.
Men hva skjer hvis den unormale, som av og til har fått oppleve seg selv som normal, venner seg til det og begynner å kreve å få være normal også utenfor den begrensede konteksten, også når han eller hun forlater det lukkede rommet bak forhengene?
Nei, Gud hjelpe oss, hva kan da skje?
Sist sett
