Menn og kvinner gikk til hver sin kokende kilde og ofret. Ofringene skulle blidgjøre forfedrene i tider med krig, flom og tørke. De ofret ennå; geiter, hvite haner og gin, eller Tonto, som de kalte det. Jeg hadde akevitt, og helte en klunk ned fjellet. Ben spurte hva jeg ofret til.
Jeg måtte bestemme meg raskt.
Første slump gikk til Kongo. Den var liten, men for det landet kunne det heller aldri bli nok. Jeg helte en ny slant sprit ned fjellet. Den var for Augustin og hans nære. Jeg helte ut litt mer. Det var for familiene til Moland og French, for kjærestene og deres sorg.
En klunk gikk til Moland og French. De var ennå unge. Når de en dag skulle oppsummere sine liv, kunne det hende de hadde funnet sin plass i Afrika, Norge eller hvor som helst. Stedet betydde ingenting. Kanskje de så tilbake på skapende og rike liv, med noen mørke parenteser. Det var opp til dem selv. Under våre samtaler på cella hadde vi vært enige om at man ikke skal skylde på andre.
Et arktisk gufs gikk over fjellet. Jeg tømte ut resten av flasken for Abedi Kasongo og hans familie. Uten noen spesiell grunn ble han utsatt for et mord i Kongo.
