Bokelskere.no

Når alt kommer til alt er jo mennesket en tilstand av tanker som strømmer forbi, massevis av tanker, men aldri noe blivende, bare et pust i sivet. Mennesket vil imidlertid ikke tro på det. Det nekter å tro på sin egen forgjengelighet. Mennesket vil ikke forsvinne, ikke bli borte.
Mennesket slår sammen atomer og lysstråler,de fjerneste stjernetåker, vanndråper, stumper av sanseinntrykk, alt som tenkes kan, kjærlighet til det annet kjønn, innbilt verdighet, bange anelser og mye annet, og han tar denne blandingen, denne materien og bygger seg en udødelighet av den, en forskrekkelse for himmelen og en forhånelse mot uendeligheten.