Psykolog Ståle Aunes kontor lå i den delen av Sporveisgata som ikke har noen sporvei, men derimot en interessant blanding av gangarter på sine fortau. Den selvsikre, spretne gangen til de kroppsdyrkende husmødrene på treningssenteret SATS, den forsiktige gangen til førerhundeierne fra Blindeforbundets hus og den uforsiktige gangen til det slitne, men uforferdete klientellet fra hospitset for rusmisbrukere.