Sigfrid var gått bort , men mor engstet seg fremdeles for ham. Hun var redd han var død usalig, at han var kommet til helvete.
Jeg ble dypt forurettet på hans vegne: Hva hadde Sigfrid gjort for vondt her i livet, slik at han skulle straffes i evig ild?
Mor sa: de av brødrene mine som var døde i sped alder. hadde hun aldri engstet seg for. De var hos Gud. For de hadde ikke hatt tid til å synde mens de levde. Men Sigfrid var voksen da han gikk bort. Han var nitten år. Han hadde hatt tid til å¨synde. Han trengte forlatelse for sine synder. Men nå visste hun ikke: Fikk han forlatelse før han døde?