Bokelskere.no

Du spiller ikke Robertino-platen, sa han.
Jeg blei litt flau.
– Joa. Syns den er veldig bra.
Jensenius drømte seg bort bak skummet.
– En italiensk yngling, med strupe av pureste gull.
Han sukket tungt.
– Men nå har skjebnen tatt hans stemme. Livet kan være grusomt, Kim.
– Er'n syk? spurte jeg.
– Stemmeskifte, sa Jensenius. Djevelen har pusset strupen hans med grovt sandpapir, Robertino er ikke lenger Robertino. Han drakk mer øk. Magen velta ut over den skitne buksen. Skjorta var knappet skeivt.
– Det var det samme som skjedde med meg, sa han trist.
Skjebnens lunefullt og grusomme partitur. Bare i omvendt rekkefølge.
Han tidde stille en stund, så framfor seg med et blikk som bare så bakover.