Men vennligheten som omfattet oss der vi satt, bare vi, vekket også en angst, en jeg ikke hadde kjent før, som om den hadde sin tilmålte tid og at vi for hvert minutt satt der, lot oss omfatte av den, brukte av den resterende tiden. Jeg ville kaste meg rundt og løpe ut av huset, spare så mye som mulig av den til neste gang vi skulle møtes.