mørket er for stort for hodet ditt. Du sitter nedsunket i en stol foran skrivebordet ved vinduet mens mørket bare renner ut gjennom den halvåpne munnen din, gjennom de halvåpne øynene, nesa ørene. Slik vann stiger og renner over kanten i et overfylt badekar, slik stiger mørket inni hodet ditt, renner damper, virvler utover golvet, stiger oppover veggene. Mørket er for stort, og det renner bare ut av deg, fyller rommet, stiger jevnt og trutt oppetter veggene, snart vil det nå opp til vinduskarmen, det vil renne over karmen og ned på gata, ut over byen, renne over asfalten, samle seg i dammer, renne nedover, slukes av en rennestein.