Han kunne trent gratis i trimrommet på Politihuset, men det var Ellen som hadde overtalt ham til å begynne på SATS-senteret. Han hadde gått med på det, men hadde sagt stopp da hun hadde prøvd å få ham til å skrive seg opp på en av aerobics-timene. Å bevege seg til jalla-musikk i takt med en flokk mennesker som alle likte jalla-musikk, mens en krampaktig glisende instruktør inspirerte til innsats med åndfullheter som "no pain, no gain" var for Harry en ubegripelig form for frivillig selvfornedrelse.