"Jeg gråter ikke foran Henrik. Ikke på telefonen engang. Da legger jeg heller på. Jeg gråter for han når jeg er alene. Jeg gråter for de tre overdosene han har tatt uten at noen i familien er blitt kontaktet som pårørende. Han vil ikke at vi skal vite det. Jeg gråter for arret han har på håndleddet etter at han vurderte å ta livet sitt. Og jeg gråter enda mer fordi jeg vet at det ikke var meg han valgte å snakke med da han hadde det vanskeligst".