De begynte virkelig å bli ordentlig glade i den underlige kjæledeggen sin og håpet at de fikk lov av Aslan til å beholde den. De kløktigste dyrene var nå sikre på at i hvert fall noen av lydene som kom fra munnen hans betydde noe. De kalte ham for Konjakk, for det var den lyden han oftest laget.