Bokelskere.no

"Det var gått meg som om jeg en gang langt tilbake i tiden var blitt satt i en båt og skjøvet ut fra en eller annen ukjent bredd. Jeg fikk oppgitt retningen til den motsatte bredd, et par årer ble stukket i mine uøvde hender, og deretter ble jeg overlatt til meg selv. Jeg arbeidet med årene så godt jeg kunne, men jo lenger jeg kom ut på midten av elven, desto sterkere ble strømmen som brakte meg bort fra målet og desto oftere møtte jeg roere som i likhet med meg selv var blitt tatt av strømmen. Det var enslige roere som fortsatte å ro; det var roere som hadde kastet årene; det var store båter, veldige skip fulle av folk, noen kjempet med strømmen, andre lot den bære seg hvor den ville.Og jo lenger jeg kom og fortapte meg i synet av alle dem som fløt nedover strømmen, desto mer glemte jeg den oppgitte retning. Da jeg var kommet midt ut på elven i trengselen fra drivende båter og skip, hadde jeg allerede mistet retningen og kastet årene. Fra alle kanter fòr de reisende glade og jublende forbi meg i sine båter og skip mens de ivrig forsikret både meg og hverandre om at det ikke kunne være noen annen retning. Og jeg trodde dem og begynte å drive sammen med dem nedover elven."