Hva er bedre enn å sitte ved peisen med en bok om kvelden, mens regnet pisker mot ruten og lampen brenner?
Da tenker man ikke på noe, timene går. Man vandrer uten å bevege seg gjennom landskapene man ser for seg, og tankene kaster seg inn i fantasiens verden, følger dealjene i fortellingen og omrisset av handlingen. De går inn i personene, det er som om ens eget hjerte banker under deres kostymer,