Jeg kunne godt se, i speilet rett imot bordet mitt, at jeg var i ferd med å bli som de andre mennene i lokalet, jeg var i ferd med å bli alle, det vil si, jeg var begynt å ligne en hvilken som helst mann som sitter ved bordet og spiser alene, drikker alene, skjønt alene er jeg aldri når jeg får denne følelsen av samhørighet, også av tilhørighet: Man finner sin plass og forsvinner der, så stille man kan.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Ester SBerit B LieHarald AndersenEivind  VaksvikCecilie69Lars MæhlumTonePiippokattaStig TKirsten LundmarvikkisKarina HillestadTanteMamieFredrikEllen E. MartolTor-Arne Jensenanniken sandvikLilleviVibekeBente NogvaFrode Øglænd  MalminelmeJulie StensethritaolineAkima MontgomeryBertyReadninggirl30KjetilHilde Merete GjessingKristine LouisekntschjrldJane Foss HaugenTone SundlandToveSolveigBeathe SolbergLiljaMonica CarlsensiljehusmorTatiana Wesserling