Jeg kunne godt se, i speilet rett imot bordet mitt, at jeg var i ferd med å bli som de andre mennene i lokalet, jeg var i ferd med å bli alle, det vil si, jeg var begynt å ligne en hvilken som helst mann som sitter ved bordet og spiser alene, drikker alene, skjønt alene er jeg aldri når jeg får denne følelsen av samhørighet, også av tilhørighet: Man finner sin plass og forsvinner der, så stille man kan.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

RonnyStig TBeathe SolbergKaren PatriciaAnn-ElinPer LundLene AndresenBente NogvaFiolGroBjørg RistvedtPiippokattaAmanda ABur1Reidun SvensliLena512LailaSolveigÅsmund ÅdnøyAnne-Stine Ruud HusevågTherese HolmBerit B LieG LHarald KTone NorenbergHanneKirsten LundDinaingar hHilde Merete GjessingEllen E. MartolSynnøve H HoelTorill RevheimTarjeiMartinePirelliIngvild SJulie StensethHilde VrangsagenAnniken L