Bokelskere.no

Hun begynte å forstå seg selv og tenkte på ordene i de gamle visene om turtelduen, denne lengselens fugl. Aldri drikker den klart vann, men grumser det til med foten først, så det passer bedre til det sorgfylte sinnet. Slik skulle heller ikke hun gå bort til livets kilde og drikke ren, ublandet lykke. Tilgrumset av vemod behaget livet henne mest.