Bokelskere.no

Livet renner ut mellom fingrene på meg. Jeg finner ingen mening. Jeg lever ikke, jeg går i blinde. Ulykkelig sammen med andre, ulykkelig sammen med meg selv. Jeg blir sint når folk sender meg dette speilbildet av meg selv som jeg ikke liker, og jeg blir sint på meg selv når jeg ikke greier å gi dem et annet. Jeg går i ring, har ikke mot til å forandre meg. Det er nok å adlyde andres lover en eneste gang, leve konformt med det andre tenker, så fordufter sjelen og blir borte for alltid. Man blir et ytre skall. Men - tanken skremte henne - er det ikke for sent? Er jeg ikke allerede den kvinnen jeg ser speilbildet av i deres øyne?