Bokelskere.no

Jeg hørte det regne utenfor, jeg hørte togene som peste forbi bare hundre meter unna, mellom rommet mitt og Frognerkilen. Jeg visste nøyaktig hvor de skulle, men så var det heller ikke så mange linjer å velge imellom. Og selv om de ikke skulle så langt og bare holdt seg i Norge, fikk de meg alltid til å tenke på fjerne land, slik de hang på ruller bak kateteret, når jeg hørte togene tenkte jeg på stjerner også, og verdensrom, og da blei alt fjernt for blikket mitt og jeg falt bakover, liksom inn i meg selv, og hvis jeg skreik kom mor og far styrtende, de var små prikker langt, langt borte, og de trakk meg sakte fram igjen.