Nå begynte regnet å plaske ned. Kanskje det var slutten på uværet. Skulle de slippe med å bli gjennomvåte? Men da slo plutselig et knyttnevestort kulelyn omgitt av svart røk ned i tretoppen. Det svirret fresende rundt dem noen ganger før det eksploderte med et øredøvende brak.
- Treet brenner! ropte Tom Austin.
Alle søkte tilflukt på de nederste grenene, mens det knaket og spraket i kronen over dem, og grenene vred seg som levende slanger i flammehavet. Heten begynte å bli uutholdelig, røken ség ned over dem som et kvelende teppe og ilden nærmet seg faretruende.
- I vannet! ropte Glenarvan,
Wilson som var nærmest ilden, stupte uti først, men i det samme han satset, utstøtte han et redselskrik og Tom Austin hjalp ham opp igjen.
- Hva er det? spurte han.
- Krokodiller!
Ved foten av treet så de store krokodiller som svømte truende omkring med kjeften på vid gap. Nå var alt håp ute. Enten ville de omkomme i flammene eller bli spist levende av de blodtørstige uhyrene der nede. Men ikke nok med det, samtidig oppdaget de en ny fare. I sør dannet det seg en kolossal skypumpe...
