Bokelskere.no

Hun var mitt nord, mitt syd, mitt øst, mitt vest.
Hun var min glede i hverdag og fest.
Hun var mine ord og min sang.
Jeg trodde hun var der for alltid, jeg tok feil den gang.

Stopp alle klokker, la telefonen være død.
Gi hunden et saftig ben, så den slutter å gjø.
Ikke spill piano, men slå dempet på tromme,
bær ut kisten, la de sørgende komme.

Hva skal vi med stjerner nå? Bare gjem dem vekk,
pakk månen ned og legg solen i en sekk.
Hell havet ut og hugg skogen ned.
For nå kan ingenting gi oss fred.

Jag har hört detta förut så jag tror inte att Tatiana har skrivit detta, men vem gjorde det? Ska lägga ut frågan på facebook åxå.

Några tummar senare fick jag svar på Facebook:
Dikten är skriven av W H Auden, men handlar om en man: "He was My North ..."

Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last for ever: I was wrong.

The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good.

http://www.youtube.com/watch?v=b_a-eXIoyYA
Ur fyra bröllop och en begravning