Flere ganger trodde jeg at jeg kjente meg igjen, at jeg hadde vært der før, bare for å ende opp et helt annet sted enn forventet. Selv ikke da jeg fikk øye på miniatyrbyen til den gamle mannen hjalp det på orienteringssansen, for bak keramikkhusene satt en ung sigøynerjente, dessuten var bygningene satt helt annerledes opp. Ja, akkurat slik er det! mumlet jeg for meg selv. For hver gang jeg går forbi, omorganiserer de hele byen, setter alt sammen opp i en ny rekkefølge, så jeg aldri skal finne veien ut av den igjen!