Kan hende har vi alle et hemmelig tjern i oss selv, hvor onde og heslige ting yngler og vokser. Men denne pølen er gjerdet inn, og den krabbende yngelen detter ned igjen når den prøver å komme over. Men kan det ikke tenkes, at hos noen mennesker vokser det onde seg så sterkt at det bukter seg over gjerdet og slipper løs. Ville ikke et slikt menneske nettopp være et monstrum, og er vi ikke beslektet med det i og med vår hemmelige pøl. Det ville være absurd om vi ikke forsto både engler og djevler, siden vi har oppfunnet begge deler.