Bokelskere.no

Jeg så helt tydelig hvordan vi kom til å krabbe langsom rundt treet, og lese til/fra - kortene, og forestille oss hva som var inni det myke, det harde, de små gavene, de større. Vi kom til å gli rundt treet som ringene rundt den melankolske planeten Saturn. Bildene av hva denne dagens kulle være, var så klare. Røde gavebånd, snipp og snapp i Donalds juletre, kald ribbe og varm fløtesaus, ligge mett på teppet under bordet, amndariner. Hender rundt treet, julestjernen som var viklet skjevt rundt toppen. Ennå, mens jeg lå i den smale sengen i mørket, hadde juleaften alle disse levende bildene i seg. Gavene var ikke noe jeg tenkte tilbake på som et barndomsminne, de var tydelige fordi de ennå var uåpnet, ikke forstummet, kastet, glemt, gitt bort. Tingene var ikke fortid.