På kassetten spør jeg: Hvordan kom du over det Farmor? Det er taust en stund, før Farmor kremter og sier ganske nøkternt: Jeg kom aldri over det. Det har levd ved siden av meg hver dag. Hele livet. Jeg hadde jo faren din , Finn, og siden kom Kirsten. Jeg har hatt det så godt og vært så heldig. Men sorgen over Elin ble aldri borte, kan du skjønne. Skjønte jeg det , den gangen? Jeg tror det. For etter intervjuet fikk mine barndomsminner en annen farge. Jeg visste at sorgen over Elin hadde vært ved siden av henne hele tiden.
Sist sett
