Hun så seg selv i speilet. Lyset var mildt. En fløflekk ved kjeven var blitt mørkere. Linjene i ansiktet var ikke lenger nølende. Det var ingen tvil, hun så eldre ut, var i en alder da man er beundret, men ikke elsket. Hun hadde foretatt pilegrimsvandringen gjennom forfengeligheten, sidene i magasiner, gjennom selve misunnelsen og inn i en større fredeligere verden. I likhet med en reisende var det mye hun kunne fortelle, og det var mye som aldri kunne fortelles.