Det er som om jeg har sluttet å tro på Gud, sa jeg til Ragnhild da hun foreslo at jeg skulle begynne på jobb igjen. Hvordan skal jeg forkynnen for andre når jeg ikke lenger tror selv, spurte jeg. Nå er du i ovekant dramatisk, svarte Ragnhild. Det er en jobb, du er ikke en prest, du skal låne ut bøker og sette dem på plass igjen. Det trenger ikke være mer komplisert enn det, sa hun. Jo, det blir som å dele ut nattverden og bare tenke at dette er gratis kjeks og vin, sa jeg og tok en slurk av rødvinen, fornøyd med metaforen. Nei, Karen, ærlig talt, du er bibliotekar, sa Ragnhild. Dette er bare dårlige unnskyldninger. Du kan jo finne deg en annen jobb, om så er. Poenget er at du må tilbake i jobb, du kan ikke surre hjemme lenger, det er ikke noe vits i nå som du er relativt velfungerende. Skål, sa jeg og var plutselig livredd for dette relativt velfungerende og hva det skulle innebære. Samtidig er innholdsløsheten kanskje verre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tonje-Elisabeth StørkersenBjørg RistvedtStig TFriskusenElin SkjerengKristine Louiseingar hIngunn SLailaEivind  VaksvikTrygve JakobsenLisbeth Marie UvaagEmil ChristiansenMarianneNBjørg L.Karin BergSverre HoemBjørg Marit TinholtKaren PatriciaVigdis VoldIreneleserBeathe SolbergKirsten LundMarianneJulie StensethMonica CarlsenHeidi LMonaBLKristineTine SundalGunillaReadninggirl30Grete AastorpPiippokattaKari ElisabethAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandHarald KRune U. Furberg