Bokelskere.no

Og jeg husker at vi barn
ble leid fram for å kysse
hånden til de døde.
Vi var redde for å gjøre det,
men da var det en som sa til oss
at dette var siste gang vi kunne
takke farmor for all
gleden hun hadde gitt oss..

Og jeg husker at eventyr og viser
kjørte bort fra gården,
pakket inn i en lang, svart kiste,
og at de aldri kom igjen.

Jeg husker at det var noe
som var blitt borte fra livet.
Det var som om døren til en
vakker, fortryllende verden var
blitt stengt, der vi før hadde
gått fritt ut og inn.
Og nå var det ingen som forsto
seg på å åpne den døren.