Bokelskere.no

Det dominerende synet at tiden er en ustoppelig strøm der alt har sin presise begynnelse og sitt klart definerte forløp, har også satt seg fast i Slütters tenkning; allikevel er det, slik han blir klar over i mangt et lyst øyeblikk, snarere som om slutten nok står fast, men ikke den evigvarende nåtiden som vet å føre en dit. Det perfide, ufattelige nuet beveger seg i meandere, som en ektoplasmisk flagring, ut av alle kriker og kroker og flyter ukontrollerbart som en gass i alle tilværelsens retninger og neglisjerer da det ugjenkallelig enestående ved hvert av sine øyeblikk, også det følgende.