Bokelskere.no

Jeg hadde krav på å leve et meningsfylt liv. Jeg hadde krav på å kjenne meg elska. Det at jeg så sterkt opplevde at jeg hadde en spesiell framtoning, gjorde nok at jeg følte meg mer fremmed i tilværelsen enn de fleste andre, fordi mine voldsomme lengsler blei gjort umulige, ja til latter, med en gang jeg blei konfrotert med min egen kropps manglende utstråling, og med mine krav til tilværelsen - og her dreide det seg jo ikke om noe annet når alt kom til alt enn å oppleve den lykke som er vanlig i de fleste liv det var natulig å sammenlikne seg med, men som for meg virka så uoppnåelig og derfor så voldsomt ettertraktelsesverdig at hele min tilværelse sto på spill, til tross for at det altså dreier seg om det som de fleste får oppleve, en eller annen gang, for mange også svært ofte, slik at de kanskje trur det er en naturlig del av tilværelsen, som om det å elske skulle kunne sammenliknes med det å drikke et glass vann når du er tørst - opplevde jeg det så urettferdig absurd, så ufattelig meningsløst at jeg kunne hyle min angst mot himmelen.