Bokelskere.no

En kommentar: Foreslår at leserne av Knausgård holder dette sitatet som en kommentar til tittelen "Min kamp", som jeg ærlig talt hele veien nesten ikke har kunnet ta alvorlig; at Knausgård har lagt en spøk der som lurer ... Men selv ikke da synes jeg vel "kampen" til Knausgård blir særlig fosonende. Milan Kundera forsterker bare denne antagelsen. Kundera kan være nådesløs - og svært god!

Nå har det vel seg sånn at det ikke bare "å kjempe" som har forandret sin opprinnelige mening. Tror nok at hvis vi leter vil vi finne mange ord og utrykk som har fått en annen mening enn det opprinnelig hadde. Og da må man jo ta meningen ut i fra dagens forståelse av begrepet mener nå jeg.
Jeg har ikke lest "Min kamp" men kikket på et intervju av Knausgård. Nå er dette en stund siden så jeg kan ikke huske hva han eksakt sa. Men når jeg leste innlegget ditt husker jeg inntrykket jeg fikk og det var:
At bøkenes tittel handler om at han måtte overvinne seg selv og hvem han er for å kunne skrive dem. Hvis jeg ikke misforsto er han en person som han vanskelig med å være ærlig og unnviker å si åpent hva han mener for å slippe konfrontasjoner med andre. Så for å kunne skrive bøkene måtte han kjempe med seg selv for å våge å være ærlig, eller noe slik :-). I min forståelsesverden er det også en kamp.

Godt svar!!! Så da handler Knausgårds kamp om å legge sitt eget jeg eller overjeg i bakken! det jeg'et som er krevende, gjør ham stille og forsagt osv. Da virker det mer forsonende skal jeg være enig i, for da har du ingen annen - eller de andre - som skal nedkjempes, kampen er en ensom ting. Nå er det jo et spørsmål om dette (altså kampen) er et godt utgangspunkt for å komme igjennom selvets selvpålagte stengsler? Tråden er på Milan Kunderas sitat, og jeg må si at han roper et varsko som jeg velger å ta med meg også når det gjelder ens indre kamp. Når jeg bruker viljen, som er en god følgesvenn i kampen, får jeg til minst hehe, men det er jo meg! :-)