Bokelskere.no

De stanset foran en matt metalldør. Selbu trykket på en knapp i veggen. Døra delte seg i to og hver del forsvant sidelengs inn i veggen. Et ørlite værelse uten vinduer åpenbarte seg. Innerst inne i kroken sto det et lite skrivebord og to stoler. Hun gikk inn og satte seg på den ene.
Willy ble stående. "Jeg kan ikke jobbe her."
"Hvorfor ikke?" sa hun.
"For trangt."
"Og så?"
"Jeg liker ikke små rom. Jeg får hetta."
"Søren, det hadde jeg glemt. Men om du vil løse drapet, så må vi ha et sted å jobbe. Dette var det eneste Lømmer kunne rekvirerere uten å vekke for mye mistanke."
Willy klemte ryggen mot veggen på motsatt side av korridoren. Stirret inn i det latterlige kottet. Var det en ting han hatet, så var det å bli stengt inne på trange steder. Men det viktigste nå var å oppklare drapet på Nelly Lundin.
Willy svelget hardt og gikk inn. Døra lukket seg bak ham.
Willy satte seg ned og så seg om.
"Klaus?" spurte hun.
"Nei, det er Willy. Med W." Merkelig at hun kunne glemme så fort.
Det lød et svosj, og en uniformert betjent trasket inn på kontoret. Han trykket på en lysende knapp øverst i en knapperad på veggen. Døra lukket seg, og rommet satte seg i bevegelse.
Willy måtte spørre, selv om det føltes unødvendig. "Det er en heis, ikke sant?"
Hun nikket, så kort at hestehalen holdt seg i ro.