Jeg hadde aldri tenkt på at man kunne savne en jobb som en kroppsdel - konstant, og som en refleks. Jeg hadde ikke tenkt over at man i tillegg til åpenbart å bekymre seg for pengene og fremtiden også kunne føle seg så utilstrekkelig og unyttig når man ble arbeidsledig. At det kunne være enda vanskeligere å stå opp morgenen når man ikke hadde en vekkerklokke som sendte brutale sjokkbølger inn i bevissheten. At man vil savne kollegaene sine, uansett hvor lite man hadde til felles.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

AnneWangHilde H HelsethAvaAmanda ATone Maria JonassenPer LundMads Leonard HolvikLars MæhlumMorten JensenHilde Merete GjessingCathrine PedersenKirsten LundBeathe SolbergritaolineCecilieAstrid Terese Bjorland SkjeggerudElisabeth SveeHelena EHarald AndersenIngeborgBjørg L.Cecilie EllefsenChristofferBjørn SturødBenteEgil StangelandEster SStig TSiv ÅrdalReidun SvensliLeseaaseLinda RastenElin FjellheimIngvild SAudhildHarald KMonaBLToveIngrid HilmerFindus