Jeg hadde aldri tenkt på at man kunne savne en jobb som en kroppsdel - konstant, og som en refleks. Jeg hadde ikke tenkt over at man i tillegg til åpenbart å bekymre seg for pengene og fremtiden også kunne føle seg så utilstrekkelig og unyttig når man ble arbeidsledig. At det kunne være enda vanskeligere å stå opp morgenen når man ikke hadde en vekkerklokke som sendte brutale sjokkbølger inn i bevissheten. At man vil savne kollegaene sine, uansett hvor lite man hadde til felles.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

IdaIreneleserChristofferPiippokattaHeidiKaren PatriciaTine SundalJan-Olav SelforsVannflaskeAnne Berit GrønbechJulie StensethLinda RastenGladleserandrea skogtrø egganKirsten LundLailaBerit RHanneRoger MartinsenFride LindsethsiljehusmorAnniken RøilHeidi LINA TORNESsveinTor-Arne JensenTonesen81LilleviKristine87Mette-MKjell PFindusflaRufsetufsaGrete AastorpAnniken LSilje HvalstadTatiana WesserlingEivind  VaksvikHarald Andersen