Bokelskere.no

Optimisten og pessimisten befinner seg i mors liv og diskuterer sine fremtidsutsikter. Pessimisten mener bestemt at de bør bli hvor de er. De har det bra. Får nok mat og varme og trygghet fra mor. Vi kan jo ikke vite noe om hvordan det er der ute. Hva som helst kan skje, kanskje er forholdene helt forferdelige... Optimisten mener at slik som nå kan de ikke fortsette å leve. De lever jo et helt passivt, vegetativt og tankeløst liv. Ute i det virkelige livet må det være noe vi skal gjøre, noe vi skal lære, oppgaver vi må være med på å løse...

Slik diskuterer de helt til fødselen begynner. Pessimisten får alle sine mest bange anelser bekreftet. Det blir et forferdelig oppstyr. Han blir presset og klemt. Mors fryktelige smerteskrik skremmer nesten vettet av ham. Blod flyter overalt og han stønner fortvilet - var det ikke det jeg sa! Så blir det hans tur og han venter seg ikke annet enn død i lidelser. Men hva skjer? Plutselig er han ute i det deilige lyset. Rundt ham er der bare vennlige, kjærlige mennesker som venter på å vaske og stelle og pleie ham.