Når han nå sto ved livets ytterste grense, var det en del ting som han ikke hadde ant noe om, som begynte å åpenbare seg for ham: At tanker ikke kan gjengis fullt ut, men bare med noe like i nærheten, at det finnes en slags klaring, et slags gap mellom tanke og ord, og at dette gapet fylles igjen gjennom en intens virksomhet fra bevissthetens side, som utfyller de begrensede muligheter som språket gir.