Bjørg L. siterer Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen (side 134)
22:11, 10. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Inntil for noen få år siden så jeg ikke gamle mennesker. De var ingen steder der jeg var. De ytret aldri noe som angikk meg. Om en gammel person streifet radiusen min, synsfeltet mitt, følte jeg muligens irritasjon. Kanskje nedlatenhet. De var så betydningsløse. Omstendelige foran meg i kassakøen. Langsomme. Smilte så unnskyldende. Ubehagelig kontaktsøkende med den påtrengende, skrøpelige kroppsligheten de samtidig forsøkte å skjule. Jeg så det nok. Dette har endret seg. Når jeg møter gamle mennesker nå: Medfølelse. Gjenkjennelse. Anerkjennelse. Jeg vet det nok. Snart er det min tur.
Viser 1 svar.
Denne boken har jeg lest i all hast og gitt videre i gave til en venninne som "løftet sin mor varsomt over". Nydelig og gripende tittel. Tankevekkende i seg selv. Takk for at du minnet meg på den, Bjørg. Jeg tror jeg trenger den selv.
Sist sett
