VESPER
Å kveld
som gøymer alt
i di djupblå kappe
gøym meg også er du snill!
kvifor skal åsane
trea og markene
få krype under dyna di
og ikkje denne vesle kroppen
av angst
og lengsler?
også eg vil gå i eitt
med himlen
slik som du
gli inn i ei blå æve
av fred