Lillevi siterer Alle tiders torsdag av John Steinbeck (side 180)
22:19, 29. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Ingen vet hvordan sann storhet kommer til et menneske. Den kan ligge latent i menneskets mulm og mørke, eller den kan bore seg inn utenfra som hvinende spyd og lanser. Så meget vet man imidlertid om storhet: den oppstår og settes ut i livet av nødvendighet; den fødes aldri uten smerte; det mennesket den har kåret, er for alltid forandret, lutret og henført på samme tid, -- han kan aldri bli alminnelig mer.
Viser 3 svar.
Det er vakkert. Steinbeck var en betrakter av mennesker og litt sjenert, leste jeg i Gert Maks bok USA, en reise. Dette sitatet er på et vis essensen i hans prosjekt: Hva med å se George fra mus og menn i dette lyset; at George er den tragiske hovedpersonen som aldri kan bli alminnelig mer.
Absolutt. Det er i hvert fall ett sammenfall av temaer i Alle tiders torsdag og Om mus og menn
(Jeg legger inn en liten spoiler her)
Vår helt i Alle tiders torsdag rådfører seg med "den synske":
"Vi sier altså at denne karen har det jævli, og det bare er en måte han kan berge seg på. Men han kan ikke gjøre det selv. Synes du at vennen hans skal gjøre det?"
"Ubetinget."
"Selv om det gjør vondt som bare faen?"
"Ubetinget."
"Selv om det kanskje ikke hjelper?"
"Ubetinget. Jeg vet ikke hvordan situasjonen ligger an for den venn Doc, men jeg skjønner hvordan den stiller seg for deg. Hvis du er glad i ham, da må du gjøre hva det skal være for å hjelpe ham - hva det skal være. Om det så var å drepe ham, for å spare ham for uhelbredelige lidelser. Det er en venns høyeste og uhyggeligste plikt."
Det var akkurat hva jeg oppfattet at George gjorde; en venns plikt. Det er derfor jeg tenker at George er hovedpersonen i boka. Kanskje andre tenker annerledes?
Sist sett
