Nord-Korea ber om å bli parodiert. Vi ler av den overdrevne propagandaen og hvor godtroende folket er. Men husk at indoktrineringen begynner i deres tidlige barndom, i fjortentimersdagene de tilbringer i fabrikkenes barnehager, og at hver sang, film, avisartikkel og plakat de konfronteres med de neste femti årene, er skapt for å guddommeliggjøre Kim Il-sung, og at landet er hermetisk lukket for å holde alt som kan komme til å kaste tvil over Kim Il-sungs guddommelighet ute. Hvem klarer å stå imot slikt?