Alle andre i nærheten var døde. Slik er det.
Vaktene holdt seg instinktivt tett sammen og rullet med øynene. De eksperimenterte med ett uttrykk og deretter et annet, de sa ingenting, selv om munnene ofte var åpne. De så ut som en stumfilm av en sangkvartett. «So long forever,» kunne de ha sunget, «old fellows and gals; so long forever, old sweethearts and pals – God bless ‘em – »