Jeg gikk opp på rommet mitt og gjorde det. Jeg tenkte meg om. Det hjalp lite. Det å tenke meg om har i det hele tatt sjeldent hjulpet. Det gjorde vondt verre. Det var bare en omvei. Og setningen jeg hadde plantet, visnet i stedet. Ordene falt av den, ett for ett, til det bare var en tynn, hard stilk tilbake, og den stilken var meg.