Bokelskere.no

Min far vil ikke at tingene hennes skal kastes eller flyttes på; han har aldri, ikke én eneste dag i løpet av alle de årene og månedene og dagene hun har vært død, forsont seg med at hun er borte. Jeg har aldri sett noe lignende, en slik daglig kjærlighet til en som er borte; jeg tror han fremdeles håper at det skulle være mulig at hun kunne komme tilbake. Jeg hadde trodd at sorgen ville avta, at han ville komme til fornuft, og at han ville innrette seg etter det at han var alene, men han oppfører seg som om hun fremdeles er her, riktignok ikke med samme intensitet og styrke som tidligere, men likevel med nok kraft og pust til at han må forholde seg til henne; hun kan ikke være så langt borte, og hvis det virkelig er slik at hun ikke vil komme fullstendig tilbake, så forbereder han seg på å følge etter henne.