Jeg var i ferd med å miste dagen. Sinnet ble hengende fast i meg, lenge etter at jeg hadde revet meg løs fra landeieren; jeg gikk rasende mot butikken. Forsøkte å få øye på noe som kunne glede meg; hvitveisene, de vokste i hvite sirkler mellom bjørkestammene; jeg så dem ikke. Påskeliljene som sto i gule, hvite rekker der hvor det en gang hadde vært drivhus; glasshusene var borte, men liljene sto igjen, de vokste vilt i store områder mellom trærne, et overveldende syn, hver eneste gang; jeg pleide å stanse, men nå gikk jeg forbi. Et spesielt epletre i hagen foran det røde huset, de hvite epleblomstene, en hvit, skarp skjønnhet, som om disse små, lyse blomstene skar opp luften, eller de skar opp pusten, man merket dem som kutt i pusten; den stikkende vissheten om at de hvite blomstene skulle bli epler.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Vidar KruminsLilleviPiippokattaINA TORNESsveinBjørg L.AvaFrode Øglænd  MalminJoakimVibekeKirsten LundIreneleserTove Obrestad WøienBeathe SolbergWenche VargasJulie StensethAnne-Stine Ruud HusevågToveAnneWangFriskusenSigrid Blytt TøsdalStig TEvaNorahDolly DuckKarin  JensenKatrinGKjell F TislevollJan-Olav SelforsChristofferHeidi BG LHarald KHanneRisRosOgKlagingHilde H HelsethEmil ChristiansenTraltemay britt FagertveitMarte