Bokelskere.no

Nå som Lem hadde utspilt sitt trumfess, om jeg så må si, og ikke lenger la skjul på at kjøttpresangen var et rent personlig anliggende mellom planten og ham selv, lot jeg meg ikke lenger fortrinte av den blygsel som så ofte overvelder en hver gang ens anstendighetsfølelse og uvilje mot fisling av enhvert art tvinger en til å takle en altfor påtrengende gavmildhet. Jeg følte meg nok en gang som situasjonens herre og mente meg i stand til vurdere kjøttet med nøytrale øyne.

Hva slags kjøtt er det? spurte jeg.
Det er skrapet kjøtt, svarte Lem, han visste nemlig at Ili får skrapet kjøtt hver søndag. Det hadde jeg selv fortalt ham.
Epp