En dansk forsker har funnet et bakteriesamfunn tretti meter under havbunnen, et sted med så få næringsstoffer at ingenting burde kunne klare seg. De absorberer næringstoffer så langsomt at de så vidt kvalifiserer til betegnelsen «i live», og forbrenner oksygen ti tusen ganger saktere enn laboratoriekulturer. At de overhodet eksisterer, kan hjelpe oss å trekke linjen mellom hva som er liv og hva som er død. Vi blir nødt til å redefinere hva liv er, hva livet kan være. Man trenger ikke sykle fram og tilbake til skole og jobb, trenger ikke spise mellom fire og fem måltider om dagen, prøve å legge seg klokka elleve om kvelden, men likevel ikke få sove før to-tre. I stedet kan man ligge helt stille i mange hundre år, fullstendig omgitt av åttiseks millioner år gammel leire.