Rosenrøde skyer lå som et langt sjal over takåsene. Butikkeierne begynte å sveive opp markisene. Sprøytevognen dusjet vann på gatestøvet, og en uventet kjølig og behagelig luft blandet seg med dunstene fra kafeene, som sto med åpne dører, slik at man så rett inn på sølvtøyet, gullkantede tallerkener og blomsterbuketter som ble reflektert i speilveggen. Folk drev langsomt langs gatene. Mannfolkene sto i grupper og pratet midt på fortauet, mens kvinnene gikk forbi med de trette blikkene og den kameliableke hudfargen kvinner får når det blir for varmt.
Noe overnaturlig stort spredde seg mellom husene og la seg rundt dem.
Aldri hadde Paris forekommet ham så vakker. Fremtiden sto for ham som en endeløs rekke av år fulle av kjærlighet