Det finnes mennesker som forventningsfullt iler livet i møte med utstrakte armer. Andre åpner døren på klem, legger et øye mot sprekken, og kaster et fryktsomt blikk for å se hva som er der ute. Så er det dem som mister troen på livet lenge før hjertet slutter å slå - utmattede, nedbrutte og segneferdige, men som likevel står opp hver morgen og sleper seg gjennom nok en dag på slitne ben.