Adeline og familien bor fortsatt hos familien Vaughan. Hun er gravid med sitt tredje barn og ønsker at barnet skal blir født på Jalna. Plutselig oppdager hun at fødselen er i gang. Hun bestemmer seg for å handle, til Jalna for å føde skal hun. Legen og Philip må ikke få vite om planen. Den trofaste kusken Patsy, som er blitt med henne fra Irland, tilkalles:–
«Hva er på ferde, fru-frue?
Det skal du få vite siden. Skynd deg-skynd deg! Løp!
Patsy løp mot stallen og svingte med armene for å øke farten. Da han kom tilbake, var det tydeligvis at han hadde slengt selene på hesten. Han så på Adeline med et vilt uttrykk i øynene. Det sandfargede kinnskjegget strittet rett ut på begge sider. Han rev kofferten ut av hånden på henne og slengte den opp på trillen.
---Løp inn og hent Boney! Befalte hun. Han må ikke være igjen!
Patsy styrtet inn i huset og kom springende med fugleburet i hånden. Boney ble glad for denne avbrytelsen i sitt nåværende, ensformige liv, hang den med hodet ned og skrek av fryd. På reisene sine hadde den lært ordet «adjø» og skrek det nå gjentatte ganger, men uten kjærlighet eller takknemmelighet.
Adjø-adjø-adjø! hylte den, og munnen krummet seg opp under det mørke nebbet. Skjelvende krøp Adeline opp i trillen. Papegøyeskrikene hadde gjort den gamle hesten urolig. Den rullet med øynene og forsøkte å flytte seg fremover og bakover samtidig. Adeline tok tømmene. Barnet kommer snart, fortalte hun. «