"Ethvert dyr, også la bête philosophe [filosofdyret], streber instinktivt etter de optimalt gunstige betingelser som det helt og fullt kan utfolde sin kraft og oppnår et maksimum i sin maktfølelse under. Ethvert dyr avskrekker likeså instinktivt og snuser på lang avstand, alle slags fredsforstyrrere og hindringer som blokkerer eller muligens kan blokkere hans vei til det optimale ( - det er ikke hans vei til "lykken" som jeg her taler om, derimot hans vei til makt, handling, den mektigste gjerning, og i de fleste tilfeller faktisk hans vei til ulykke). På den måten avskrekker filosofen ekteskapet samt det som gjerne vil anbefale ekteskapet - ekteskapet som hindring og skjebe på hans vei til det optimale. Hvilken stor filosof hittil har vært gift? Heraklit, Platon, Descartes, Spinoza, Leibniz, Kant, Schopehauer - de var ikke gift. Nei, man kan ikke tenke seg dem som gifte. En gift filosof hører inn under komedien, det er min påstand. Unntaket Sokrates, den ondskapsfulle Sokrates, giftet seg tilsynelatende av ironiske grunner, ene og alene for å bevise min påstand. Enhver filsof ville si, slik Buddha gjorde det en gang da han fikk melding om en sønns fødsel : "Rahula er blitt født, en lenke er blitt smidd". Enhver fri ånd vil få en ettertankens tid, gitt at han forut hadde en tankeløs tid, slik Buddha en gang fikk den - "trangt og presset, tenkte han med seg selv, er livet i hjemmet, et sted for urenhet; frihet er å forlate hjemmet". I det asketiske ideal er det anvist så mange broer til uavhengighet at en filosof ikke uten en inderlig jubel og applaus kan høre historien om alle disse besluttsomme mennesker som en dag sa nei til all ufrihet og dro inn i en eller annen ørken, selv om de bare var sterke esler og et fullstendig motstykke til en sterk ånd."